Abstract & Overview
I denne studien er kroppsøvingslæreres tolkning av elevers bevegelsesaktivitet og –opplevelse i kroppsøvingstimene drøftet innenfor en kroppsfenomenologisk teoriramme. Spørsmålet som er blitt stilt er: På hvilken måte kan kroppsfenomenologiske begreper bidra til å utdype denne tolkningsprosessen, og i videre sammenheng belyse faglig-didaktiske perspektiver i kroppsøving? Denne drøftingen, som baserer seg på relevante litteraturbidrag fra et kroppsfenomenologisk forskningsområde, kommer fram til at teori fra dette feltet belyser at læreren koordinerer egne didaktiske handlinger i tråd med elevens bevegelsesaktivitet, og persiperer, tolker og forstår elevens bevegelsesaktivitet og –opplevelse gjennom egne handlinger i undervisningen. Trådene mellom didaktiske handlinger og elevens atferd kan imidlertid bli løsere sammenvevd fordi den sosiale interaksjonen i undervisningen skjer så raskt at det lærere husker fra timene, blandes med gjetninger. Dette indikerer at tolkningsprosessen er kompleks, og at utfallet av den ikke er pålitelig i alle tilfeller. Teori om tolkning og innlevelse må dessuten presiseres på et viktig punkt, fordi innlevelsen i elevens livsverden kan aldri bli total. En kan aldri ende opp med å bli den andre. På den annen side er ikke forskjellen mellom lærer og elev en ufullkommenhet eller mangel, den er derimot konstitusjonell og til nytte i det videre arbeid med innsikter i tolkningsprosessen, noe som diskuteres i tilknytning til begrepene kroppslig resonans, kinestetisk sammenfletting og lærerens patiske kunnskap i studien.