Abstract & Overview
Sammendrag I 2022 så vi en økning i matvarepriser og en nedgang i norske husholdningers økonomiske trygghet. Kosthold er blant de viktigste påvirkbare risikofaktorene for sykdomsbyrden i Norge, og det ligger en samfunnsøkonomisk gevinst i at flere følger kostrådene fra Helsedirektoratet. Pris er en mulig barriere for å spise sunt. I denne artikkelen undersøker vi hvor stor andel av disponibel inntekt (fratrukket skatt og boligutgifter) norske barnefamilier må bruke for å spise sunt i tråd med kostrådene. Kostnaden av et sunt kosthold for en familie bestående av to voksne og to barn ble beregnet med utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett. Tall for inntekt og boutgifter ble hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Med bakgrunn i dette beregnet vi disponibel inntekt for barnefamilier som median i desiler, og hvor stor andel av dette som vil gå med for å dekke inn matposten i referansebudsjettet. Median disponibel månedlig inntekt var 63 416 kr. En slik husholdning vil måtte bruke 21,3 % av inntekten sin for å spise i tråd med referansebudsjettet. Det tilsvarende tallet for desilet med høyest inntekt er 11,9 %, og 39,1 % i desilet med lavest inntekt. Regneeksempelet synliggjør at familier med lav inntekt må bruke en betydelig større andel av inntekten sin på å spise sunt enn familier med høyere inntekt. Dersom lavinntektsgrupper ikke har råd til nok og sunn mat representerer det en folkehelseutfordring i seg selv. I tillegg vil det stå i konflikt med retten til mat og nasjonale målsetninger om utjevning av sosial ulikhet i helse. Nøkkelord sosial ulikhet i helse sosioøkonomisk status ulikhet inntekt matpriser matfattigdom matsikkerhet menneskerettigheter/mat som en menneskerett